En ny og bedre AFP – for alle

I dag samles LOs representantskap for å diskutere vårens tariffoppgjør. Det er allerede klart at AFP ikke står på lista, men det er også like klart at noe må skje med AFP. Skal AFP «reformeres» og bli en mye dårligere tilleggspensjon som inkluderer alle, eller skal vi lappe på dagens ordning sånn at flere får, men fortsatt risikere at en del får ingenting? Dette er en forenkling av ytterpunktene i debatten om AFP – avtalefestet pensjon.

I dag er AFP helt avgjørende for at det skal være mulig å gå av med pensjon før 67 år. Hvis du ikke har AFP, må du ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på 659 000 kr. i 40 år for å få gå av som 62-åring. Dette er eviglangt unna lønna til de av oss som har de lavest lønningene og tyngste yrkene. Vi som har AFP trenger bare en gjennomsnittlig inntekt på 325 000 kr. i 40 år, dette redder svært mange.

I 2025 var det rundt 17 % som ikke kunne gå av som 62-åringer fordi de ikke hadde tjent opp nok, dette tallet vil øke raskt hvis mange får redusert AFP. AFP gjør ikke lavtlønte arbeidere til rike pensjonister, men det gir mange utslitte arbeidere mulighet til å bli pensjonister med helsa i behold. Tallene som er oppgitt her er fra NAV og gjengitt i Dagbladet 25.12.2024.

LO-ledelsen har med seg et kompromissvedtak fra LO-kongressen i mai som åpner for å både tette hull og gi en grunnleggende sikkerhet til alle. Som fagbevegelsens pensjonsnettverk, vil vi i Pensjon for alle bidra til en konstruktiv og åpen debatt, og vi deler derfor vårt forslag til løsning.

1) Tett hull i dagens AFP, færre skal falle fra like før målstreken.

Dagens AFP ordning forbedres i tråd med vedtaket fra LO-kongressen, å tette hullene i dagens ordning var også et viktig krav i tariffoppgjøret i 2018. Forbedringen betyr at for å få full AFP må du ha minst 18 års opptjening i en AFP-bedrift til sammen i løpet av arbeidslivet, og du må jobbe i en AFP-bedrift i minimum 7 år mellom årene du er 50 og 62 år.

I dag gjør kravet om å stå 7 av de siste 9 årene i en AFP-bedrift at mange faller ut av ordningen like før de har behov for å gå av med pensjon. Ved å si 7 av 12 år, vil flere inkluderes, og kravet om 18 års opptjening gjennom arbeidslivet styrker insentivet til å få på plass tariffavtaler for arbeidstakere i alle aldre.

2) Et sikkerhetsnett for dem som ikke kvalifiserer til full AFP.

Det innføres en betinget opptjeningsordning for dem som ikke kvalifiserer til full AFP. En slik ordning finnes allerede i offentlig sektors AFP under navnet betinget tjenestepensjon. Å innføre dette vil innebære at den enkelte får med seg opptjening fra tiden i en AFP-bedrift, ikke for alle år i arbeidslivet som for full AFP. Dette utbetales kun til de som ikke oppfyller kravene til AFP.

Dette gir et viktig sikkerhetsnett for alle, ikke bare ansette i offentlig sektor som er tilfelle i dag. Løsningen gir en utbetaling som er dårligere enn full AFP, men den er klart bedre enn ingenting. Størrelsen på opptjeningen og oppstartstidspunkt regulerer kostnadene ved denne ordningen. Vi mener det er naturlig å at opptjeningen starter i 2015 siden registrering av stillinger, informasjon om inntekt, m.m. ble endret dette året, og tidligere års statistikk dermed ikke kan benyttes.

3) Sammen om en løsning for uføre

Svært mange av oss avslutter arbeidslivet som uføre, og svært mange av oss blir helt eller delvis uføre etter at vi fyller 50 år. I dag betyr enhver form for uførhet at du stenges ute fra AFP-ordningen. Dette er fullstendig urimelig. Det må settes i gang et utredningsarbeid som har som mål å finne løsninger som inkluderer uføre i AFP-ordningen.

Vi skal ikke fordele smuler, vi skal ha nok til at alle får

Et viktig spørsmål i AFP-debatten er kostnadene. Arbeidsgiverne vil åpenbart ikke ha høyere utgifter, men en forbedring av ordningen må nødvendigvis koste. Fagbevegelsen kan ikke kreve endringer som betyr at vi tar fra våre egne. Når flere skal få AFP kan ikke det bety at de aller fleste skal få mindre enn før.

LO/NHOs utredning om «Reformert AFP» viser at kun 4 % av de av oss som ville fått full AFP med dagens ordning ville fått full AFP med en opptjeningsordning. Det betyr at 96 % av oss vil få en dårligere AFP. Svært få vil få noe som ligner på dagens nivå.

Hvis AFP blir gjort om til en opptjeningsordning vil noen få komme bedre ut enn før. De som har jobber som ikke sliter ut helsa, som er så heldige å ha hele livet i en tariffbunden virksomhet og i tillegg har de høyeste lønningene, vil kunne jobbe lenge utover 67 år. De vil får mer i pensjon fra folketrygden, de vil få mer fra tjenestepensjonsordningene og de vil få en solid AFP på toppen av det hele.

Skal vi kutte kostnader i ordningen som den er i dag, må vi se på de som kommer uforholdsmessig godt ut. Hensikten med AFP var i utgangspunktet å gi folk mulighet til å gå av tidlig uten store økonomiske tap resten av livet. Hensikten var aldri å gi ekstra til dem som allerede både har høy lønn og uten vansker kan stå i jobb til de er langt over 70 år.

Jorunn Folkvord, leder i Pensjon for alle

Eystein Garberg, leder i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag

Maria Aksberg, leder i Fagforbundet Vestre Toten

Sigurd Tobiassen, Organisasjonsarbeider i Fellesforbundet avd. 3, Agder Fagforening